Svar fra en barbar

mars 2, 2009

Dagbladet.no kan man idag lese at den israelske forfatteren Dr. Manfred Gerstenfeld uttaler seg særdeles lite fordelaktig om Norge. Han mener ifølge DB.no at nordmenn blant annet er et «barbarisk og uintelligent folkeslag». Videre sier han at «Norge har vært et foregangsfigur innen motstand mot Israel med klare tegn til antisemittisme», før han avslutter med å slå fast at det ikke er tilfeldig at «Norges eneste bidrag til internasjonal statsvitenskap er navnet «Quisling»».

Når jeg ser uttalelser av dette slaget kan jeg ikke la være å undre over hva formålet med å komme med dem egentlig er. Om forfatteren virkelig er så blottlagt for nyanser at han faktisk anser et helt folk som «barbarisk og uintelligent», må han da i det minste ha nok innsikt til å se at et utsagn med så åpen fientlighet ikke egner til annet enn ytterligere polarisering?

Hvis det underliggende formålet hans med denne uttalelsen er å få nordmenn til å vurdere om sine oppfatninger rundt Israel/Palestina-konflikten er urettferdig partisk i palestinernes favør, er det å komme med uttalser av dette slaget det dummeste han kunne ha gjort. Ved å angripe et helt folk fremmedgjør du dem fra både budskapet og seg selv som avsender; det er den enkleste måten å sende dem rett i forsvarsmodus på, uten at de engang vurderer å se om uttalelsen kan ha noen rot i virkeligheten.

Hvis det underliggende formålet hans med disse utalelsene derimot er å f0rsøke å så splid og fiendskap er uttalelsen hans mesterlig utformet. Han får både luftet fordommene sine mot nordmenn og sannsynligvis også provosert fram aggressive og fiendtlige reaksjoner på en gang. Dermed kan han bruke disse fiendtlige reaksjonene han får i retur til å få bekreftet sine egne fordommer om at nordmenn er anti-semmitter.

Er det rart det er polarisering i den globale politikken når det konsekvent er de mest ekstreme stemmene på hver side som får mest spalteplass i media? Hvor er de moderate og reflekterte stemmene? Får de ikke spalteplass, eller er de blitt så desillusjonert av det lavmålet mange debatter ligger på at de rett og slett ikke orker å engasjere seg lenger?