Om kokain, irrelevanse og Jan Thomas.

mars 31, 2009

Både Dagbladet og VG har idag valgt å dedikere atskillig spalteplass til en sak om at Bidens datter etter sigende skal være filmet mens hun tar kokain.

Både Dagbladet og VG har gjennom i de siste årene hatt et stort fokus på amerikansk politikk, spesielt i forbindelse med og etter den siste valgkampen, noe jeg selvfølgelig ikke kan klage på siden jeg synes det er veldig interessant. Amerikansk politikk er den politikken, utenom den norske, som påvirker vårt liv mest på grunn av den store påvirkningskraften den har på det utenrikspolitiske klimaet rundt omkring i verden.

Det jeg derimot vil benytte anledningen til å klage på er dette oppslaget som ikke omhandler noe som er i publikums interesse (kokainbruk er, med forbehold om at det ikke går utover jobben personen gjør, for min del en privatsak). Når det irrelevante atpåtil begås av noen som ikke engang er i regjeringen, kun datteren til en som sitter i den, virker det hele ganske bagatellmessig. Hvorfor skal det påvirke en forelder når poden på 27 år gjør noe galt? Da trenger det ikke nødvendigvis ha noe å gjøre med oppdragelse, selv om oppdragelsesevne forøvrig ikke burde være relevant når det er snakk om en visepresident da disse to oppgavene er ganske forskjellige.

De norske mediene kan ihvertfall holde seg for gode til å rapportere bagatellene fra utenlandske medier? Har de ikke nok med å fungere som en slags riksdekkende twittertjeneste for Jan Thomas og Paradise-Petter?

Advertisements

Verken humant eller etisk av Humanetisk Forbund

mars 4, 2009

Ny dag, og som vanlig medfører dette også et nytt innlegg i debatten rundt islam. Denne gangen er det generalsekretæren i Humanetisk Forbund, Kristin Mile, som kommer med et utspill.

Her hevder hun at:

Så lenge Norge har kristne privatskoler, må også andre religiøse grupper, inkludert muslimene, få drive privatskoler. Det ligger føringer om dette i menneskerettighetene som Norge ikke kan ignorere. Menneskerettighetene sier at foreldrene skal bestemme hva slags undervisning barnet skal få. Når vi har frikirkeskoler, katolske skoler og Steinerskoler, så blir det helt galt å ikke tillate muslimene å ha sine skoler. Det er usedvanlig prinsippløst av Frp at de er for privatskoler, men mot muslimske skoler.

muslims_praying

Hun har selvfølgelig rett i at man ikke objektivt sett kan si at det er mer riktig å la kristne få sette opp privatskoler enn at muslimer kan det. Det man derimot kan stille spørsmålstegn ved er selvfølgeligheten ved at foreldre skal få sende barna til skoler som er tuftet på prinsipper som står nedskrevet i en 2000 år gammel bok, framfor vitenskap. Med vitenskap menes altså kunnskap som kan faktisk kan bevises og begrunnes logisk, og som man, sist men ikke minst, ikke har kommet fram til ved bruk av halusinogene stoffer.

Etter min mening er det hevet over enhver tvil at hvert enkelt individ skal ha retten til å velge om vedkommende vil vedkjenne seg til noen religion, og isåfall også hvilken. Men for at en person skal kunne ta et opplyst valg rundt om religion passer for en, er en avhengig av å ha fått en grunnleggende og upartisk innføring i alle livssynene. Når en går på en muslimsk skole, og dette gjelder også en kristen for den saks skyld, og allerede er født inn i et religiøst miljø, fratas man i ytterste konsekvens altså denne retten. Man vil kun introduseres til en mulig løsning til hvordan man skal tolke verden, og man vil etter min mening få en langt fattigere utdanning som konsekvens.

Hvis man derimot går på en offentlig skole vil man gjennom religionsfaget kunne få et relativt objektivt blikk på de forskjellige religionene, uten at det hele trenger å smake mer av indoktrinering enn informasjon. Kommer man fra et religiøst miljø vil man ha en arena hvor oppfatningene sine blir utfordret, gjennom naturfagstimene, og kommer man fra et ateistisk hjem vil man på samme måte bli presentert for andre måter å se verden på, i dette tilfellet gjennom religionsundervisningen. Derfor vil jeg hevde at å bli sendt på en religiøs skole er å få rettighetene langt mer krenket enn hvis man ikke får gå på det.


Populisten Karita

mars 3, 2009

db.no kan vi idag lese om Karita Bekkemellem og hennes nyeste salattråkking (vi har vel ikke glemt genistreken av en sammenlikning hun kom med i hijabdebatten?). De nyeste uttalelsene bærer tydelig preg av at Bekkemellem har forstått at en kan score noen enkle popularitetspoeng ved å hevde at norsk innvandringspolitikk er for snill. Med retorikk «lånt» fra FrP går Bekkemellem ut med følgende lavmål av et innlegg:

– Den såkalt intellektuelle venstresiden må ikke bli for naiv når det gjelder å stå oppreist for rettigheter for våre nye landsmenn. Faren for venstresiden er at den bare går inn for dialog og humanisme. Mannlige politikere – les stortingspresidenten – gjentar at svaret er humanisme, dialog og toleranse. Hvor mange år med dialog skal vi ha før noe skjer? I mellomtiden blir norske kvinner kjønnslemlestet, voldtatt i egne ekteskap, giftet bort med søskenbarn. Da må vi være tøffe, og si rett ut at det er uakseptabelt. Jeg gir Siv Jensen absolutt rett i det, sier Bekkemellem til Aftenposten.

Jeg kan ikke å unngå å gremmes over hvor latterlig argumentasjonen hennes egentlig er. Hun konstruerer her en stråmann, ved å hevde at det er uenighet i norsk politikk rundt at man tydelig skal si ifra at kjønnslemlestelse og voldtekt er galt. Hvis du kan finne en politiker på riksnivå som hevder at man ikke skal si tydelig ifra at dette ikke er akseptabelt så hadde jeg blitt veldig forbauset. Derfor blir selvfølgelig denne retorikken fra Bekkemellem helt bak mål, hun argumenterer mot standpunkter ingen har, for så å kunne score popularitets-poeng på å distansere seg fra fantasifostrene.

Hun hevder her også implisitt at det trenger å være noen motsetning mellom dialog med et miljø og å stille klare krav til hvilken oppførsel man forventer av dem. Det at man hører hva et miljø har og si, og hører hvordan de selv mener man best kan få bukt med problemene, er på ingen måte det samme som å viljeløst gi etter for kravene deres.

Videre er formuleringen «intellektuell venstreside» ganske langt bak mål. Hvem består denne gruppen av? Hvem definerer hvem denne gruppen består av? For meg virker dette uttrykket som et innholdsløst uttryk som spiller på jantete holdninger om «virkelighetsfjerne akademikere» og andre udokumenterte stereotypier.

Der jeg derimot må applaudere Bekkemellom er når hun påpeker at norske feminister har gjort for lite for innvandrerkvinner. De har det tydeligvis mer travelt med å påpeke de grove urettferdighetene ved mangelen på kjønnsnøytrale trafikkskilt (ja, det var virkelig noen som brukte egen og andres tid på å ta opp dette i mediene) til at de kan ta opp kvinnefiendtlige holdninger blant visse deler av innvandrerdemografien.


Svar fra en barbar

mars 2, 2009

Dagbladet.no kan man idag lese at den israelske forfatteren Dr. Manfred Gerstenfeld uttaler seg særdeles lite fordelaktig om Norge. Han mener ifølge DB.no at nordmenn blant annet er et «barbarisk og uintelligent folkeslag». Videre sier han at «Norge har vært et foregangsfigur innen motstand mot Israel med klare tegn til antisemittisme», før han avslutter med å slå fast at det ikke er tilfeldig at «Norges eneste bidrag til internasjonal statsvitenskap er navnet «Quisling»».

Når jeg ser uttalelser av dette slaget kan jeg ikke la være å undre over hva formålet med å komme med dem egentlig er. Om forfatteren virkelig er så blottlagt for nyanser at han faktisk anser et helt folk som «barbarisk og uintelligent», må han da i det minste ha nok innsikt til å se at et utsagn med så åpen fientlighet ikke egner til annet enn ytterligere polarisering?

Hvis det underliggende formålet hans med denne uttalelsen er å få nordmenn til å vurdere om sine oppfatninger rundt Israel/Palestina-konflikten er urettferdig partisk i palestinernes favør, er det å komme med uttalser av dette slaget det dummeste han kunne ha gjort. Ved å angripe et helt folk fremmedgjør du dem fra både budskapet og seg selv som avsender; det er den enkleste måten å sende dem rett i forsvarsmodus på, uten at de engang vurderer å se om uttalelsen kan ha noen rot i virkeligheten.

Hvis det underliggende formålet hans med disse utalelsene derimot er å f0rsøke å så splid og fiendskap er uttalelsen hans mesterlig utformet. Han får både luftet fordommene sine mot nordmenn og sannsynligvis også provosert fram aggressive og fiendtlige reaksjoner på en gang. Dermed kan han bruke disse fiendtlige reaksjonene han får i retur til å få bekreftet sine egne fordommer om at nordmenn er anti-semmitter.

Er det rart det er polarisering i den globale politikken når det konsekvent er de mest ekstreme stemmene på hver side som får mest spalteplass i media? Hvor er de moderate og reflekterte stemmene? Får de ikke spalteplass, eller er de blitt så desillusjonert av det lavmålet mange debatter ligger på at de rett og slett ikke orker å engasjere seg lenger?